Ofte stilte spørsmål om gravelturer

Det blå helsetrygdkortet gir bare rett til lokal behandling – du blir behandlet på lokalsykehuset, men hjemreisen betaler du selv. En reiseforsikring dekker alle kostnader, både lokalt og ved hjemtransport, og du følges opp av nordiske leger via en alarmsentral hjemme. En «før avreise»-dekning er en god idé, for du er også dekket hvis uhellet skjer før turen – en belastningsskade eller en ulykke på en treningstur er dessverre ikke usannsynlig. Har du ikke fra før en reiseforsikring med god dekning for gravelaktiviteter, kan vi anbefale Goudas reiseforsikring, som tilbyr både enkeltreise- og årsforsikringer. Vi samarbeider med Gouda og mottar en liten henvisningsprovisjon per solgte forsikring.

Hvis det er forbigående og ikke alvorlig, kan du sitte over en dag i støttebilen – forutsatt at det er plass. Plassene fordeles etter førstemann til mølla. Må du avbryte turen, hjelper vi deg med å finne den beste løsningen hjem. Skal du behandles, ta alltid kontakt med en lokal lege først – det sikrer den dokumentasjonen reiseforsikringen din krever. Husk å ta med det blå EU-helsekortet ditt. Ansvaret for egen helse er ditt eget – vi gjør alt vi kan for å hjelpe hvis uhellet er ute.

Det er bare din egen forsikring som dekker et eventuelt tyveri. Vi anbefaler å ta med en ekstra lås og bruke den om natten. Heldigvis har vi aldri opplevd sykkeltyveri på turene våre.

En gravelsykkel er det naturlige valget. De fleste moderne gravelsykler – Canyon Grail, Trek Checkpoint, Specialized Diverge og lignende – passer godt til turene våre. En hardtail-terrengsykkel fungerer på de fleste rutene, men er tregere på lange, flate strekninger og asfalterte partier. En sykkelcomputer med GPX-navigasjon er en forutsetning på GPS-rutene våre, så sørg for å ha en montert og kjenne den godt før du reiser.

Utviklingen de siste årene er tydelig: 40 mm var tidligere standardanbefalingen, men 45 mm er i dag utgangspunktet for de fleste erfarne gravelryttere – og med god grunn. Bredere dekk kan kjøres med lavere lufttrykk, noe som gir bedre grep, mer komfort og færre punkteringer, og på en tur med 7–8 timer i sadelen merker du forskjellen tydelig. Vår anbefaling: 40–42 mm er fint på ruter med mye asfalt og hardpakket grus som Trans Algarve og Trans Kypros, 45–50 mm er ideelt for de fleste av rutene våre, og 50 mm og oppover er best på turer med mer ujevnt underlag som Skottland og Trans Alp. Sjekk hvor bred rammen din maksimalt tåler, og gå gjerne opp i bredde hvis det er plass.

Tubeless er i dag nærmest standard på gravelsykler, og vi anbefaler det varmt til turene våre. Fordelene er konkrete: tubelessdekk kan kjøres med 7–10 psi lavere trykk enn dekk med slange, noe som gir merkbart bedre komfort og grep, tetningsvæsken tetter de fleste små hull automatisk underveis, og du slipper pinch-flats, som ellers er den vanligste årsaken til punktering på grus. Kjører du fortsatt med slange, er det ikke noe problem – men ta da med minst tre ekstra slanger og lappesaker. Kjører du tubeless, ha alltid en nødslange i baklomma i tilfelle større skader.

Det finnes ikke noe fasitsvar – lufttrykket avhenger av vekten din, dekkbredden, underlaget og om du kjører tubeless eller med slange. Et godt utgangspunkt for tubeless på 45 mm dekk er 28–32 psi foran og 32–36 psi bak. Lettere ryttere (under 70 kg) går mot den nedre delen av intervallet, tyngre ryttere (over 85 kg) eller dager med mye grovt grus går høyere – juster i trinn på 2–3 psi og kjenn etter forskjellen. Kjører du med slange, legg til 3–5 psi på tallene over for å unngå pinch-flats.

1x-drev (ett kjedehjul foran) er i dag det dominerende valget på gravelsykler, og av gode grunner: færre komponenter som kan gå i stykker, ingen fremgir som hopper av på røft underlag, og et enklere, mer vedlikeholdsvennlig system. Kjører du 1x, er størrelsen på bakkassetten avgjørende – vi anbefaler minst 44–46 tenner på det største tannhjulet og 38–40 tenner på kjedehjulet foran. SRAM-ryttere klarer seg godt med XPLR-gruppen (10–44-kassett, 38T kjedehjul), mens et Eagle AXS mullet-oppsett (landeveisgir og 10–52-kassett) er det mest kapable valget i svært kupert terreng. Kjører du 2x, går det også fint, men sørg for at du har lav nok utveksling på lita klinge – et kompakt sett (50/34T) med 34-tanns tannhjul bak er minimum i alpine stigninger.

På turer som Trans Alp og Pyreneene sykler du oppover i timevis, og det letteste giret ditt kan knapt være for lett – det er en av feilene vi ser oftest. En enkel test hjemmefra: finn en bakke du kjenner, og kjør den i letteste gir i et tempo der du fortsatt kan føre en samtale. Klarer du det i 20–30 minutter, er du på rett vei; blir du andpusten etter kort tid, er det et tegn på at utvekslingen er for tung. Husk: en ekstra kassett eller et nytt kjedehjul er en liten investering – billig sammenlignet med en tur som blir ødelagt av for tung utveksling.

Uansett om du kjører tubeless eller med slange, bør du ha med 2–3 ekstra slanger i riktig ventiltype og dekkbredde, CO₂-patroner eller en liten pumpe, lappesaker og tubeless-plugger, ekstra tetningsvæske, en kjedekutter med 2–3 ekstra kjedeledd, ekstra bremseklosser (hydrauliske skivebremseklosser er ofte vanskelige å få tak i underveis), et multiverktøy med torx-bits og ekstra cleats hvis du kjører klikkpedaler. Har sykkelen din elektronisk gir eller spesialkomponenter – 1x mullet-oppsett, proprietær sadelstolpe, karbonhjul – bør du selv ta med delene du vet ikke kan kjøpes lokalt. Støttebilen har med grunnleggende utstyr, men vi kan ikke dekke spesialkomponenter.

De fleste problemer kan løses på stedet eller når vi kommer frem til hotellet. Støttebilen følger ruten og kan hjelpe til, men vi er ikke et fullverdig sykkelverksted. Regn ikke med å finne spesialdeler hos lokale sykkelbutikker langs rutene vi sykler. Sjekk derfor sykkelen nøye hjemmefra, og ta med de reservedelene du vet du kan få bruk for. Ansvaret for sykkelen er ditt eget – vi gjør det vi kan for å hjelpe.

Alle rutene våre leveres som GPX-filer, som du laster opp til sykkelcomputeren din før turen, slik at du har ruten på styret og kan følge den selvstendig. På guidede turer sørger guiden din for at gruppen holder sammen og finner veien – GPS-en er her et supplement, ikke en nødvendighet. På GPS-ruter uten guide kjører du i ditt eget tempo med ruten på computeren, og støttebilen følger ruten og møter deg på avtalte steder underveis.

En sykkelcomputer med GPX-navigasjon er nødvendig på GPS-rutene våre – for eksempel en Garmin Edge, Wahoo ELEMNT eller lignende. Telefonnavigasjon kan brukes som backup, men anbefales ikke som primærløsning på lange dager. Er du usikker på om enheten din støtter GPX-filer, test det hjemmefra før avreise, og last opp en testfil.

Ja. På de fleste turer har vi kortere varianter, som du kan avtale med guiden om morgenen, og støttebilen kan alltid hente deg underveis hvis dagen blir for lang. Vi legger opp turene slik at de fleste erfarne ryttere kan gjennomføre dem, men vi vet at alle kan ha en dårlig dag – og vi har alltid en plan B.

Det varierer fra tur til tur og fra etappe til etappe. Som utgangspunkt ligger dagsetappene på 60–100 km med varierende høydemeter. Trans Pyreneene har de lengste etappene, mens turer som Trans Kypros og Trans Algarve er mer moderate i dagsdistanse. Se den enkelte turen for dagsetapper og høydeprofiler – de er verdt å ta på alvor før du melder deg på.

Du trenger ikke være eliterytter, men du bør ha god grunnform og være komfortabel med lange dager i sadelen på blandet underlag. En god tommelfingerregel: kan du hjemmefra sykle 70–80 km med 1.000–1.200 høydemeter og fortsatt ha energi til en god middag etterpå, er du godt rustet til de fleste av turene våre. Er du usikker, er du alltid velkommen til å ringe og snakke med oss om det.

Kontrasten til rutene hjemme, og at du beveger deg gjennom et landskap i stedet for bare å sykle opp og ned i det. Vi legger stor vekt på variasjon – underlag, landskap og etappenes karakter skifter fra dag til dag. En god gravelrute veksler mellom grusveier, skogsstier, landevei og fjellpass og gir deg følelsen av virkelig å reise gjennom noe. Stigningene er der, og de hører med, men vi planlegger bevisst utenom tekniske partier som krever MTB-ferdigheter. Vi er her for å sykle langt, ikke for å bevise noe.

Din guide sørger for at gruppen finner veien og holder sammen, at tempoet passer slik at alle kan henge med, og at det tas pauser når det trengs. Guiden er også bindeleddet til støttebilen og tar beslutninger hvis det oppstår uforutsette situasjoner underveis – værskifte, veisperringer, mekaniske problemer. Det viktigste er at alle får gode opplevelser, og at ingen blir sittende igjen alene i en fjellbakke.

Du sykler selvstendig med ruten på sykkelcomputeren. Støttebilen følger ruten og møter deg på avtalte steder – som regel ved lunsj og ved dagens mål. Vi har testet alle rutene grundig, og GPX-filene er pålitelige. Du har nummeret til støttebilen, og det er alltid mulig å bli hentet hvis noe går galt. Det er en annen opplevelse enn å sykle guidet – roligere, mer selvstendig. Mange av gjestene våre foretrekker nettopp det.

Hotellene vi bruker, er vant til ryttere med god matlyst. Frokosten er som regel buffé, og middagen har flere retter. Underveis på etappene stopper vi ved gode spisesteder til lunsj – steder vi selv har funnet og kjenner.

Som utgangspunkt bestiller vi hotellrom med dobbeltseng. Ektepar og par får normalt dobbeltseng, mens øvrige deltakere som regel får rom med to atskilte senger (twin beds), avhengig av tilgjengelighet. Vi kan ikke garantere twin beds til alle som ønsker det, siden det avhenger av det enkelte hotellets muligheter.

Antallet enkeltrom på hotellene vi bruker, er begrenset, og tillegget varierer fra tur til tur – du finner prisen på den aktuelle turens side. Vi gjør vårt beste for å imøtekomme ønsket, men kan ikke garantere det på alle overnattinger. Gi beskjed ved påmelding, så noterer vi ønsket ditt og gjør det vi kan.

Vi sjekker den lokale værmeldingen og vurderer om det er fornuftig å utsette starten. Er det ikke det, er det bare regntøyet på og av gårde. Så lenge det regner, holder vi pausene korte for å unngå å bli kalde. Regn hører med på en uke i fjellene eller på de skotske høylandene – godt regntøy og varme hansker løser det meste.

Prinsippet er enkelt: pakk for alt. Temperaturen kan variere 15–20 grader fra dal til fjellpass, og været skifter raskt. I kofferten: klær til kaldt og varmt vær, regntøy, varme hansker og skoovertrekk. I sekken hver dag: en vindjakke og en ekstra varm, tørr trøye – selv i strålende sol, for forskjellen mellom dal og pass kan overraske. Ullundertøy og ullsokker er langt bedre enn syntetisk når det blir vått og kaldt.

Heldigvis er sol og varme det vanligste. Solkrem med høy faktor og i rikelige mengder er et must – du er utendørs i mange timer om gangen. Drikk mer enn du tror du trenger – luftavkjølingen på sykkelen gjør det vanskelig å kjenne hvor uttørket du blir. I Alpene er det lett å fylle flaskene med friskt kildevann underveis, mens det i Skottland og Sør-Afrika er lurt å ha med to vannflasker.