Pakking til Toscana: strade bianche, tørre torner og septemberkvelder

Tornen finner bakdekket den andre ettermiddagen, et sted på det hvite gruset mellom tårnene i San Gimignano og den første åsryggen i Chianti, i den typen tørre, buskete veikanter som ser helt uanselige ut til et dekk møter dem. På et oppsett med slange er det et stopp ved veikanten og et slangebytte. På tubeless, med fersk tetningsvæske, er det et fres, en liten vingling og at du sykler videre innen et minutt uten å ha stått av. Forskjellen mellom de to ettermiddagene er nesten helt og holdent en pakkebeslutning tatt uker tidligere, hjemme, og ikke noe som løses på veien.

Det gapet mellom en god uke og en stoppet ettermiddag er temaet når du pakker til en sykkeltur i Toscana spesielt, i motsetning til å pakke til en graveltur generelt. De hvite veiene, de tørre sommerkantene og de kjølige åskveldene krever hver sitt, og ingenting av det er eksotisk — det handler mest om å få en håndfull konkrete valg riktige før du flyr.

Dekkene: her biter Toscana

Toscanas strade bianche har ry for å være Europas snilleste grus, og stort sett stemmer det. De hvite veiene er en blanding av komprimert kalkstein og leire, som regel fine å sykle på vanlige gravel-dekk, glatte noen steder og løse andre avhengig av sesong og vær — Chianti-etappene har de mest ikoniske partiene, raske og faste når det er tørt.

Det ryktet undervurderer tornene. Avreisen i september går gjennom et landskap som har tørket ut i uker eller måneder, og vegetasjonen langs en tørr toskansk sommerkant har torner som et dekk med slange vil møte før eller siden på en uke på 460–615 km. Minimum 38 mm, tubeless sterkt anbefalt akkurat av den grunn, med fersk tetningsvæske og et pluggsett i stedet for å stole på å finne noen av delene lokalt. Et lavt gir rundt 0,9 tar de bratte, korte rampene opp til fjellbyene og de lange stigningene over Crete Senesi på dag seks — monter kassetten før du reiser, for det finnes ingen sykkelbutikk mellom San Gimignano og Siena.

Føles det som for mye logistikk å fly med egen sykkel, kan vi arrangere en gravelsykkel eller e-sykkel gjennom en lokal partner i Pisa, klar i lufthavnen ved ankomst og levert tilbake ved turens slutt. Det koster ekstra på toppen av turprisen; spør oss om aktuelle spesifikasjoner før du booker.

Kveldene: varmere enn Skottland, kaldere enn ettermiddagen antyder

Ryttere som pakker til Toscana etter å ha lest om klimaet, pakker gjerne for varme og stopper der, og det er den ene feilberegningen det er verdt å rette opp før du flyr. Dagene på avreisen i september er virkelig varme — dette er ikke en kuldetur — men åslandet rundt Siena og Castel del Piano, der ruten stiger over 600 m, faller raskere om kvelden enn dagtemperaturen tilsier. En varm ettermiddag inn mot Siena kan gå over i en kveld på 10–12 °C på hotellterrassen i løpet av et par timer, og den som bare pakket til selve syklingen, er den som låner en jakke til middag.

Ett sammenleggbart lag — en lett vindjakke eller softshell, ikke en tung frakk — dekker dette. Det gjør samme jobb som utstyret du ville tatt med til en kjølig kveld hvor som helst, men poenget det er verdt å si rett ut, er at du trenger det her i det hele tatt: Toscana i september ser på papiret ut som en tur i et varmt land, og gapet mellom den forventningen og den faktiske åskvelden er akkurat den detaljen en generell pakkeliste overser og en stedsspesifikk ikke bør.

Dagsutstyr: en tørrværstur, ikke en våtværstur

I motsetning til skotske Highlands, der pakkelisten er bygget rundt å holde seg tørr, går risikoen i Toscana motsatt vei. Det er sol, ikke regn, utstyret må svare for: solkrem smurt på nytt gjennom en lang etappe, caps eller visir under hjelmen på de åpne partiene gjennom Chianti og Crete Senesi, og solbriller med klart glass for de skyggefulle skogstrekningene nær Pistoia på Explorer-linjen. En tung regnjakke er den enkeltgjenstanden det er mest verdt å la bli hjemme — pakk det lette laget til kveldene i stedet, og la det også fungere som vindbeskyttelse på de eksponerte ryggene.

Utenfor sykkelen: fjellbyene belønner gåsko

Syv netter tilbringes på agriturismo-gårdshoteller og boutiquesteder valgt for beliggenhet og mat, med håndklær og toalettartikler inkludert, så bagen utenfor sykkelen kan holdes ganske liten. Den bør inneholde behagelige gåsko, fordi Lucca, Firenze, San Gimignano og Siena er byer som belønner en kveld til fots, ikke bare en ettermiddag syklet gjennom, og noe pent-avslappet til de tre inkluderte middagene og hviledagen i Siena, der både vingårdsbesøk og en spasertur inn i gamlebyen er mulig. Ingenting her må være formelt — dette er en sykkelferie med god mat på siden, ikke omvendt.

Hva som reiser for deg, og hva du bærer

Som på alle turene vi kjører reiser hovedbagen din fra hotell til hotell i støttebilen, og bilen møter gruppen ved et lunsjstopp de fleste sykkeldager, der du kan skifte klær og fylle på PurePower-energidrikken gratis. Det betyr at utstyret du faktisk har med på sykkelen hver dag, er lite: to flasker, det sammenleggbare kveldslaget i tilfelle etappen ender i en kjøligere dal enn den startet i, solbeskyttelse og ditt eget reparasjonssett — en bakgirhenger som passer akkurat din ramme og en tilhørende hurtiglenke, siden det er delene en bil med reservedeler til ti ulike sykler rimeligvis ikke kan ha på lager.

Pakk rundt dekkene først, kveldslaget som nummer to og gåskoene som nummer tre, så ordner resten av en Toscana-uke seg selv. For det bredere planleggingsbildet — hva som er inkludert, hvordan guidet og på egen hånd fungerer gjennom uken, og forskjellen mellom tempovalgene Adventure og Explorer — dekker konseptsiden resten.